Hvis jeg har det vondt, ønsker jeg å kunne akseptere det - prøve å stå i det uten å flykte. Hvis jeg opplever frykt, kan jeg heller innrømme det enn å prøve å skjule det. Å oppleve min egen frykt kan gjøre meg så engstelig at jeg prøver å late som den ikke er der. Dette er en elendig krykke for å holde meg oppreist. Å eie min egen frykt gir meg faktisk styrke. Da blir jeg ikke så lett overrumplet eller altfor satt ut av det som skremmer meg. Når jeg vet at jeg er redd, er jeg i en sterkere psykologisk posisjon enn når jeg benekter at det er en del av meg selv.
Det er greit å være redd.
Lånt av Endre Seljelid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar