Sykehus...

Da skal jeg altså innlegges på UNN i morgen. Har en del blandende følelser til det. Håper jeg blir tatt på alvor. Har hatt flere episoder hvor oksygenmetningen gikk ned på 70 tallet og jeg nærmest svimte av. Dette er bekreftet av sykepleier som målte saturasjonen da. Men jeg vet ikke. Håper ikke de bare avfeier meg. Ikke vet jeg hvor mye væske det er i venstre lunge nå heller, all den tid vi ikke har røngten her, og fastlegen ikke ville sende meg til nabokommunen, da dette er en meget anstrengende tur for meg. Gruer meg til turen også.....synes det er litt skummelt å reise i et bittelite fly, liggende på en båre. Men det vil nok helst gå bra. Gruer meg til stikkingen også, om jeg må ha dren, smertestillende virker dårlig da det er i et kreftområde, og narkose kan jeg ikke få, grunnet lav oksygenmetning. Og forrige gang holdt det på å gå helt galt da legen ikke trodde hun var kommet gjennom til lungesekken, og ville stikke videre, altså inn i lungen. Jeg ropte at hun var igjennom og det samme gjorde en annen oppmerksom lege som var i rommet. Men det har satt en støkk i meg det der. Merkelig at etterhvert som tiden går har jeg blitt mere og mere pysete... Men kanskje for at jeg også har blitt så mye svakere disse siste årene ? Nå er det såvidt jeg kommer meg opp trappa hjemme, og må ligge lenge og gispe etter pusten før den normaliserer seg noe. Fikk ikke helikopter denne gangen som jeg var lovet, men fastlegen er på ferie og ingen annen tok tak i det. Ambulanseturen til nabokommunen hvor flyet lander er meget smertefull og slitsom...men jeg må bare prøve å stå han av... Fastlegen mistenkte spredning til hodet, og det håper jeg iallefall å få avkreftet på UNN. Dette ble et lite innlegg fra meg en sen kveldsstund. Ønsker alle en fin natt <3