Pause....

Hvordan går det med deg...? Veldig hyggelig at folk spør, at de bryr seg...men hva skal man svare ? Kan ikke godt si jotakk, bare bra...i min situasjon. Sitter her med en fryktelig ekkel kreftdiagnose...uten behandling. Cellegifta virket ikke. Og i tillegg laga den skader på kroppen, bl.a. nyrer og hjertet, så nå har jeg fått det som tilleggsproblem. Legene ga meg heller ikke noen god prognose. Så hvordan det går...vet jeg ærlig talt ikke. Det vil bare tiden vise...hvordan det går. Følelsene veksler mellom håp, og tvil. Håp om at sykdommen skal holde seg i ro, slik at jeg enda har god tid på meg her. Tvil om det samme. Så...hvordan det går...det vil bare tiden vise. I mellomtiden får man bare prøve å leve som best man kan, i den grad kroppen tillater det. Psyken har heldigvis holdt, hittil. Men enkelte kroppslige organer trøbler veldig med meg. Utrolig irriterende...å miste bort tid, fordi kroppen ikke fungerer som den skal. Da hjelper det ikke alltid med stå på vilje og mot. Men det går seg til, på et eller annet vis gjør det det. Til slutt vil jeg få takke alle som bryr seg, som spør, som sender gode hilsener. Det hjelper utrolig godt i en tildels vanskelig situasjon. Tusen takk til dere. Ønsker alle en nydelig kveld, klem :)