Avgjort...

Da har jeg bestemt meg, det blir ingen flere cellegiftkurer på meg. Med så liten sjanse for at den skulle virke, og alle de grufulle bivirkningene, velger jeg å stå over. Da får det heller gå som det går. Nå gjelder det ikke å leve lengst mulig, med mest mulig plager ( les cellegiftplager), men heller ha det best mulig i den tiden jeg har igjen. Jeg har merket en ørliten oppsving i formen i det siste. Antakelig ikke så mye å legge vekt på, og det kan bety så mye... Ellers går dagene sin vante gang her. jeg klarer å være litt oppe om dagene, og får i meg litt mat. Gleder meg litt til jul...faktisk. Selv om jeg vet at det kan bli min siste. Håper bare jeg klarer å være oppe, og være i lag med familien, at jeg ikke ødelegger julen for dem. Juleforberedelser blir det nok lite av, men håper jeg klarer å snuse på stemningen likevel. Lufta som var i lungesekkene / rundt hjertet ser ut til å ha forsvunnet. Derimot var det kommet litt mere væske i lungesekken...håper bare jeg slipper mere tappaing på en god stund! Irriterende og plagsomt, og sist fikk jeg jo så mage komplikasjoner av det, at det gikk fler uker før jeg var helt meg selv igjen, lekkasje, luft i lungesekken / rundt hjertet, lungebetennelse, svekkelse av immunforsvaret osv. Liten statusrapport herfra. Og tungsinnet fra forrigge blogginnlegg er heldigvis borte, derfor har jeg også sletta det innlegget. Det ble ikke noe jeg kunne stå for. Men jeg var sliten og lei....men som en sa, ingen kan være på topp hele tiden. Ønsker alle en fortsatt fin uke <3