Til ettertanke...

Da var et nytt år omme....bare et døgn igjen, tid for refleksjon og ettertanke. I fjor på denne tiden lå jeg, var knapt våken og spiste så og si ingenting. Og slik fortsatte resten av året...egentlig. Kreften var aktiv, og på høsten måtte jeg flere ganger inn på sykehuset for å tømme lungesekkene for vann, så jeg ikke skulle kveles. Men i oktober skjedde det noe...da begynte jeg langsomt å kvikne til...var mere og mere våken, og klarte å ta til meg mere næring. Denne julen er den beste jeg har hatt på flere år, helsemessig, selv om de ville sende meg inn på UNN til tapping 17 desember. Men jeg ville mye heller være her hjemme i lag med barna som kom hjem til jul. Og det har jeg klart. Jeg har også klart å være en del oppe, fått i meg mat, og til og med vært ute av huset en liten stund...på julelunsj hos en av mine sønner og hans samboer. Sånt kunne jeg ikke tenke på engang i fjor. Ja jeg vet jeg er alvorlig syk...og jeg vet hvilken vei det bærer, jeg skal ikke lure verken meg selv eller andre. Men dagen og timen kjenner ingen. Og med den gode forbedringen jeg har hatt de siste mnd, gir det ekstra håp...håp om litt lengre tid. Tid til å få være i lag med mine kjære. Jeg er slett ikke frisk, jeg er ikke engang i nærheten av sprek...men jeg klarer å være oppe, og glede meg over samvær med mine kjære. Jeg vet at jeg må inn på UNN og tappes overr nyttår...da har de planlagt å legge inn permanenet dren ( slik de gjør på slutten av en kreftsykdom.) Men jeg har tenkt å prøve å diskutere meg i fra det. Hvis jeg får problemeer med drenet, slik jeg har hatt en gang tidligere, luftlekkasje og lungebetennelse, hva skal jeg gjøre da, når avstanden til til UNN er så stor? Og det er ingen god følelse å føle at man holder på å kveles når lungen klappet sammen, slik som det skjedde da. Ikke kan jeg få fly inn til UNN heller da. Nei, så det har jeg slett ikke lyst til. De siste dagene har jeg desverre fått mere smerter i lungene, noe jeg har vært forskånet fra tidligere. Så sykdommen er langt i fra inaktiv. Men jeg er fremdeles ved godt mot, og det vil jeg prøve å fortsette med, også inn i det nye året. Jeg vil prøve å ta hver dag som den kommer, og prøve å gjøre det beste ut av den. Det er lite annet å gjøre. Ønsker alle mine lesere et velsignet godt nytt år <3