Ny retning...

Så var man kommet seg vel hjem, etter en uke på Universitetssykehuseet i Tromsø, med tapping av lungesekken...bare seks uke siden sist. Og cellegiftkuren ble stanset etter to kurer, grunnet anginasmerter og sterk kvalme. Neste skritt er permanent dren. jeg kan ikke si at jeg liker denne utviklingen, slett ikke. Men jeg vet jo hvilken sykdom jeg har, og hvilke utsikter som har blitt forespeilet meg... Denne gangen lå jeg på firemannsrom...og den dagen jeg skulle reise hjem, trøstet legen på visitten de tre andre pasientene med at dette skulle bli bra, de skulle få dem friske. Meg så han nesten overbærende på, og holdt meg lett over foten. Det gjorde vondt, ikke at han holdt meg over foten, men at ikke jeg kunne få den samme gode beskjeden som de andre fikk... Men slik er det, noen skal leve videre, mens andre skal dø... Uansett, må bare prøve å leve som best jeg kan den tiden jeg har igjen. jeg vet inderlig godt at dette mest sansynnlig blir min siste jul. Derfor er den blitt ekstra viktig for meg. Heldigvis kommer alle barna hjem til jul, det gleder jeg meg til. Men juleforberedelsene....de har jeg måtte utsette inntil videre. Har ikke hatt krefter, og to runder med opphold på UNN på kort tid, tar også mye tid. Det er slitsomt å være der. Og på et firemannsrom er det aldri ro, slik at det tar flere dager før jeg kommer meg, etter at jeg har kommet hjem. Vel, slik er ståa her, lite positivt å skrive om, annet enn at motet og humøret har jeg enda beholdt. Ønsker alle en fin førjulstid, klem fra her <3