I utgangspunktet en blogg om livets mange gjenvordigheter. Men det ble dårlig med innlegg, utslått av smerter som jeg var. Nå er jeg godt smertestilt, fysisk, men så ble jeg sittende med en lite trivelig kreftdiagnose. Behandling, håp, fortvilelse, forventninger fra omgivelsene,helsepersonalets innsats, m.m. Hvorvidt jeg kan bidra med noe til andre, gjenstår å se, men alle de gode tilbakemeldingene jeg har fått fra omgivelsene hittil, hjelper iallefall meg, i min kamp.
torsdag 24. oktober 2013
Ny runde...
Da ble det cellegift på meg likevel.
Etter en oppklarende samtale med fastlegen, sa jeg meg villig til å prøve.
Jeg har foreløpig fått bare første dose.
Kuren er lagt opp til at jeg skal ta en dose en dag i uken.
Foreløpig merker jeg ingen bivirkninger.
Måtte det vare...selv om legen sa at cellegiftkurer som regel er et helvete.
Og jeg har ingen garanti for at den virker.
Så vi får se.
Merkelig det der egentlig, hvordan god kommunikasjon kan snu en situasjon helt rundt.
Og det gjelder jo egenlig overalt her i livet.
Kommunikasjon er alfa og omega.
Jeg fikk beskjed i dag om at jeg hadde overrasket alle, både primærhelsetjenesten, og de inne på universitetssykehuset.
Prognosene mine i fjor var dårlige.
De er ikke noe bedre i år...
Men jeg er i livet enda, og er faktisk i bedre form enn forventet.
og denne cellegiftkuren kan, om den virker, forlenge livet mitt.
Hvor lenge vet jo ingen.
Men vi får se.
Det blir spennende tider fremover.
Og nå blir jeg ekstra nøye fulgt opp, både med røngtenbilder, og blodprøver.
I fjor var det liksom ikke så nøye, jeg skulle jo dø....
Det skal vi alle, men ingen vet når.
Og foreløpig er jeg her, jeg kom sterkere tilbake.
Måtte det vare.
Og måtte cellegiftkuren virke.
Ønsker alle en fin tid fremover.
Abonner på:
Innlegg (Atom)