Enda er det sommer...

...en sommer jeg ikke har deltatt i, annet enn litt med hørselen, og andre sanseinntrykk. Jeg har hørt at det har vært fuglekvitter, merket varmen der jeg lå i senga, lest utallige statuser på fb om sommeraktiviteter. Men selv har jeg ikke deltatt i i den. Jeg har ikke vært ute, ikke fått solt meg, ikke drukket vin en varm sommerkveld på terassen, osv. Jeg har vært for syk til det. Jeg har for det meste ligget i sengen min. Når jeg har vært oppe har det vært for nødvendig ærend som toalettbesøk, litt mattinntak og slike ting. Jeg er ikke mye oppe mere. Men jeg prøver å følge med hva som foregår på nettet. Det blir helst til at det er om kveldene jeg kan være våken et par timer. Nå har jeg slit med en sykehusbakterie i nyrene i massevis av måneder, og gått på sju forskjellige pencillinkurer bare for den. Og det merkes på hud og slimhinner...de er blitt helt uttørket. Og nå måtte jeg igang med en ny pencillinkur, pga betennelse i kjeven, med opprinnelse i en tann. Tannen skal formodtlig trekkes til uka. Jeg er ikke redd tannleger, men jeg er spent på hvordan det vil gå. Tåler skjellettet en tanntrekking etter all cellegifta jeg fikk i fjor ? Og å ankomme tannklinikken i ambulanse er ikke noe særlig... Senere i mnd skal jeg på Unn, utredes for spredning av kreften, og se hvor lenge jeg har igjen av pacemakeren. Tro om jeg får ny, hvis batteriets levetid er i fred med å gå ut...akkurat som meg selv...? Og vil jeg tåle en slik operasjon ? Livet er ikke hva det engang var, og vil nok aldri bli det igjen. Men jeg lever enda...på et slags eksistensminimum. Kan knapt kalles et liv...men jeg er ikke død heller. Er lenge siden jeg har skrevet noe her...kreftene har ikke strukket til...og synes egentlig ikke jeg har så mye å skrive om. Iallefall ikke hvis jeg skal sammenligne med alle de flotte sommerstatusene jeg leser om på nettet... I drømmene farter jeg land og strand rundt...deltar på festivaler, ligger i strandkanten med en drink på magen, går tur i skogen, plukker bær, er på havet og fisker, osv... Men det er i drømmene, det er ikke i det virkelige liv. I virkeligheten ligger jeg her, og kjenner hvordan alt jeg betraktet som liv. blir mere og mere borte for meg. Slik er det å være palliativt kreftsyk...noe av det. Så dette ble bare en liten oppdatering fra meg, en sen kveldstime en fredag. Uansett, ønsker alle en så flott sommer videre, som mulig. Klem <3