Årsskifte

En tung dag, men ikke verre enn mange andre dager. Enkelte dager klarer jeg ikke å være våken engang, langt mindre være oppe, ei heller spise. Kjenner at det blir stadig tyngre i gå i trappa ned til badet, men så er det også min eneste trim. På riktig dårlige dager kommer jeg meg ikke dit engang, men må bruke toalettet ergoterapeuten har satt på soverommet. Den har stått der siden før jul...som et monstrum...som et bevis på at jeg...er...dødssyk. Spesialtilpasset stol til å sitte i har jeg hatt lenge, men nekter å bruke den, før jeg MÅ. Jeg vil at alt skal være så normalt som overhodet mulig...så normalt som det kan bli, når man er i en slik situajon som meg. I vår har jeg faktisk vært EN gang ute av huset, uten å måtte bruke ambulanse...jeg var på kiosken en kveld, med vanlig bil...en merkedag for meg. Men så slo nyrene seg vrange, og de siste fjorten dagene har vært ekstra tunge. Men enda sitter jeg her...og i dag er også en merkedag...jeg har bursdag...en bursdag vel ingen trodde jeg ville nå til. Så da må jeg vel bare takke og være glad :) Eller heter det overmotig...jeg slo iallefall til og la ut en vits i sted, antakelig til overraskelse både for meg selv ...og andre. Det er slett ikke hver dag det kommer noe humor fra siden min...det kan faktisk gå lenge mellom hver gang det kommer noe derfra i det hele tatt... Kreftsykepleieren sa i dag at det var vanskelig å si noe om min situasjon, og mine prognoser...det kunne "gå fort"...men det ville også kunne " ta tid"... Uansett, ønsker både alle som leser dette, og meg selv, en fin helg. Klem.