Noe er det alltid.

Etter en lang periode hvor jeg har vært ganske elendig, våknet jeg opp i går, og klarte faktisk å sitte litt på altanen i sola, noe jeg ikke har kunnet gjort på to år, dels pga sykdommen og dels pga cellegifta. Jeg var til og med på kiosken i går kveld en snartur...der har jeg ikke vært på over ett år...jeg fikk nytt bankkort i fjor sommer, med ny kode til. Det har jeg aldri selv brukt, og kunne selvfølgelig heller ikke koden til det. Men min mann og støttespiller var med meg, og fikk hjulpet meg ut av den krisen. Alt i alt var i går en stor dag for meg...jeg var våken, oppe. og til og med ute, jeg som bare har vært utafor døra med ambulanse siden i okt i fjor. Men hvor lenge var Eva i paradiset ? Helt til i natt, da jeg ikke fikk sove. Og dette førte selvfølgelig til migrene i dag. Jeg hadde et hjerneinfarkt i 1983, og har etter det i tillegg til min "vanlige" migrene utviklet hemiplegisk migrene. Så når jeg får anfall utarter det seg som et hjerneslag, men er ikke et virkelig hjerneslag....i verste fall et lite drypp. Jeg har også mange senskader etter hjerneinfarktet, som daglig setter meg ut av spill. Men hjertet er heldigvis avhjulpet med en pacemaker, noe jeg har hatt i 29 år. Så her er det slett ikke bare kreften å ta hensyn til. Men det er så UTROLIG IRRITERENDE at når den ga litt fred et øyeblikk, slo resten inn. Eller, alt det andre er vel der hele tiden egentlig, men jeg merker det ikke så godt, når den sterke sykdomsfølelsen av kreften er aktiv. Så i dag gikk både sola, sommeren og det meste andre hus forbi, som vanlig...holdt jeg på å si. Enkelte hevder at man blir mye bedre en liten stund, før man plutselig blir dårlig igjen...og helt borte. Håper ikke det er det som skjer nå... Men man har ingen garantier, med denne sykdommen. Å være palliativt kreftsyk betyr at man må være forberedt på " det meste"... Håper likevel at jeg har litt tid igjen, litt tid i lag med mine nærmeste, de jeg er så glad i. Og, jeg er her enda. Enda er jeg her. Meget redusert, og slett ikke som jeg ville ha vært, om jeg hadde fått lov å være frisk. Men enda, enda er jeg her.