I utgangspunktet en blogg om livets mange gjenvordigheter. Men det ble dårlig med innlegg, utslått av smerter som jeg var. Nå er jeg godt smertestilt, fysisk, men så ble jeg sittende med en lite trivelig kreftdiagnose. Behandling, håp, fortvilelse, forventninger fra omgivelsene,helsepersonalets innsats, m.m. Hvorvidt jeg kan bidra med noe til andre, gjenstår å se, men alle de gode tilbakemeldingene jeg har fått fra omgivelsene hittil, hjelper iallefall meg, i min kamp.
torsdag 17. mai 2012
Annerledes 17 mai.
Skulle egentlig ha lagt meg nå...men etter den siste tappinga av lungesekken hvor det kom en halv liter på tre minutter, har jeg så vondt, at jeg blir pent nødt til å sitte her, til smertene har gitt seg noe.
17 mai i dag...som startet ganske pent og forsiktig.
Helt til de skulle legge inn det nye lungedrenet på meg...det ble ikke helt som planlagt og gjorde vondt, men gikk bra til slutt.
Og nå har de brukt ca 10 min tilsammen på å tappe 1 og en halv liter...hele døgndosen.
Det må jo gjøre vondt.
Så her må jeg sitte...litt til, slik at lungene får åpnet seg, i takt med plassen som blir frigitt.
Og så har jeg hatt besøk, kjempetrivelig var det, har ikke hadde det så koselig på lang tid.
Ikke er jeg forvent med besøk heller, da ingen i familien bor i nærheten.
Gode venner er gull verd, uten dem er man...fortapt.
På tide å ta kvelden her...håper lungen snart gir fred til det...foreløpig tør jeg verken å rape eller å hoste, og slett ikke legge meg ned...
Får sitte i senga og sove da.
Ønsker alle en fin natt :)
If death
were the end
of everything
about us
then life indeed
would be
meaningless.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar