D - dagen...

Så var den kommet og gått...dagen jeg hadde venta på, dagen som skulle avgjøre min fremtid, avgjøre hvor veien går videre... Og her sitter jeg, lunt og godt i min egen stue...men uten noe kreftbehandling. Cellegifta virket ikke. Jeg fikk vite det i dag, etter flere ukers venting og grubling, og enda mere venting på et svar fra legene. Men så kom en kvitkledd dame til meg, da jeg lå og prøvde å slumre litt på sykehuset i dag...skulle egentlig være der til i morgen enda...mens de kvitkledde tenkte... Så ble det hjemreise i dag likevel, det var ikke mere å tenke på. Så nå har jeg "pause", som det så fint heter... Så blir det ny evaluering...etterhvert...og KANSKJE en annen type behandling... Men egentlig henger jeg i løse lufta nå...det er det som skjer, uansett hvor mange fine og innviklede ord det blir pakka inn i. Jeg sitter her med en alvorlig kreftdiagnose, uten behandling. Det er realiteten. Hva det innebærer orker jeg ikke tenke for mye på nå. Det er jeg altfor sliten til. Men jeg har iallefall fått et svar...et slags svar. Og nå er det natt forlengst. Får bare håpe på at tiden fremover vil komme med nye og bedre svar...svar det går an å leve med...og av. Ønsker alle en fin natt. For det skal jeg ha, for første gang på lenge, etter å ha tilbrakt mye tid på sykehuset. Take care :)