Hjemme.
Etter å ha fått andre del av cellegiftbehandlinga.
Føler meg ikke så verst...enda.
Men det siger vel på...etterhvert.
Og i går fikk jeg vite at jeg hadde klart meg mye bedre enn forventet, på første kur...hvor dødeligheten faktisk er...høy.
Først en gedigen overdose med cellegift, som den eneste jeg vet om som er med i prøveprosjektet Alimta, underlagt Rikshospitalet i Danmark.
Flere typer cellegift på en gang, og infeksjoner i nyrer, lunger, øre og bihuler i tillegg.
Neutrofiler som førte til fire ukers isolasjon.
Men jeg klarte meg.
Oddsene er dårlige, jeg vet det.
Og det gjør mine nærmeste også.
Men derfor blir alle slike positive innslag ekstra gode, og er med på å løfte opp.
Nå har jeg bare fått vanlig dose, etter min kroppsvekt.
Men ingen ordentlig beskjed om hva jeg kan vente meg nå...nei, for ingen vet helt sikkert, det er et prøveprosjekt.
Men jeg har selv godkjent det...alternativet er mye verre.
Liten statusrapport herfra., før cellegifttåka overtar hjernen helt...
Ønsker alle en fin dag.
Trust in who you are, Believe in who you can become, forget about what you were and put LOVE for yourself and happiness first...It's there for the taking and you and your amazing self deserve it ♥
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar