Sen kveld...

Da skal jeg prøve å skrive noen ord. Har tenkt på det lenge, men har rett og slett ikke hatt krefter å skrive. Nå er det snart tre uker siden jeg kom hjem fra UNN, hvor de tappa tre liter væske fra venstre lungesekk. Jeg fikk ikke permanent dren fordi legen hadde ikke klart å bli enige om det. Og jeg fikk ikke møtt noen lege den dagen jeg ble innlagt fordi vi venta ni timer på flyet før det kom. En helt usedvanlig utmattende dag Og så var jeg omdidrigert til akutten endatil, da legene på avd var gått for dagen da vi kom frem. Jeg var så sliten at jeg klarte ikke å prate da vi var på akutten. Da vi kom til avd var det å drikke flere liter vann hver halvtime over flere timer, fordi jeg måtte i ct samme kveld....ineg avslapning der nei. Neste dag fikk jeg lagt inn midlertidig dren, noe som var gruelig vondt ettersom bedøvelsen ikke virka....heldigvis fikk jeg litt ekstra bedøvelse. Legen sa at det ble verre og verre for hver gang å få lagt inn dren, så det er ikke bare jeg som er pysete. Men nå har legene bestemt seg for at jeg skal få permanent dren på venstre side også....håper jeg kan få nok bedøvelse, eller aller helst narkose. Gruer meg. Og så må jeg snart skifte generator på pacemakeren. Da får jeg også bare lokalbedøvelse. Og i og med at jeg ikke har egenrytme blir jeg koblet til en stor pacemaker som står midt på gulvet via en ledning som går inn gjennom lysken, mens de skifter generator.. Lite trivelig. jeg kjenner at jeg er sliten nå....sliten av å være syk, sykehus, ambulansefly, venting, smerter, nåler og alt som hører med til denne forferdelige sykdommen. Dagene går i halvsvime, og jeg sover for det meste. Sykdomsfølelsen er sterkt uttalt. Nå er det snart jul, men jeg klarer ikke å engasjere meg....har nok med å komme meg på toalettet og få i meg litt mat. Eneste lyspunktet er at guttene kommer hjem til jul...gleder meg stort til å treffe dem igjen. Er jo også så heldig at jeg har en sønn boende her på øya. Barna vokser ut av ens hender, men aldri ut av ens hjerte. Mandag må jeg på røngten igjen...en ambulansetur på ca en time hver vei til nabokommunen...men det er en smertefull tur. Uka deretter skal jeg treffe fastlegen....da blir jeg lagt inn på sykeatua noen timer for jeg har ikke krefter å sitte på venterommet og treffe ham på kontoret. Her om dagen fikk jeg brev om at jeg hadde spredning til lever, nyrene og nedre del av buken. Lite trivelig beskjed. Men slik er denne sykdommen....lumsk. Husker ikke på mere å skrive nå.....ønsker alle en fin natt <3 Ps, et annet virkelig lyspunkt er at jeg er godt smertestilt...måtte det vare !