Hva trenger du ?

Trenger du noe å sove på? Hva med hverdagene, klarer du å slappe av? Kanskje du trenger fysioterapeut? Spør kreftsykepleieren,og legene, for gud vet hvilken gang... Nei, jeg trenger ikke det. Jeg trenger å bli frisk. Jeg trenger å slippe å sitte i en stol, eller ligge i en seng, uten helsepersonalets gjentatte dårlige prognoser ang min kreftsykdom. Ja, jeg vet det ikke er mere de kan gjøre for meg, annet enn å smertestille, og evt tappe lungesekkene, om det skulle bli nødvendig. Men jeg vil ikke dopes ned. Jeg vil ha rett til å føle det jeg føler, og være slik jeg er, så lenge jeg kan det. Jeg har ikke angst eller depresjon, relatert til sykdommen, og er takknemlig for det. Jeg tenker gjennom livet mitt...lite og ingenting ble slik som jeg hadde trodd og håpet på, da jeg var ung. Jeg har fått tre friske barn. De er mine mest dyrebare skatter i livet. Jeg tenker mye på hva jeg har påført dem, med å få en slik sykdom som denne. En kreftsykdom legene sier det ikke går an å bli frisk av, en sykdom som sakte men sikkert tærer meg opp innvendig... Men enda er det håp. Det er mange som har blitt friske, tross dårlige odds. Jeg vet slett ikke om det kan skje med meg. Men jeg er ikke død...enda. Langt derifra. Jeg lever.