I utgangspunktet en blogg om livets mange gjenvordigheter. Men det ble dårlig med innlegg, utslått av smerter som jeg var. Nå er jeg godt smertestilt, fysisk, men så ble jeg sittende med en lite trivelig kreftdiagnose. Behandling, håp, fortvilelse, forventninger fra omgivelsene,helsepersonalets innsats, m.m. Hvorvidt jeg kan bidra med noe til andre, gjenstår å se, men alle de gode tilbakemeldingene jeg har fått fra omgivelsene hittil, hjelper iallefall meg, i min kamp.
onsdag 1. august 2012
Hva nå?
ER vel en stund siden jeg har skrevet noe her nå.
Cellegiftbehandlingen ble stoppet i mai...kanskje den ikke virket...pause...sa de på sykehuset.
Men at de ville lage nytt opplegg til meg...til høsten.
Ja...det var liksom ikke måte på.
Fikk allerede da en bismak i munnen, hvis ikke den medisinen som var ment mot min type kreft virket, hva skulle da kunne virke...
Ingenting...som kreftlegen sa til meg på tlf i går.
De har rett og slett ikke mere å tilby meg på UNN, og jeg er overført til primærhelsetjenesten.
Men røngtenbildene var uforandret siden i juni...så det var da noe...
Kanskje sykdommen har stagnert...sa legen.
Ja, mon det?
Eller var det bare en " pen" måte å dekke over at heretter må jeg bare klare meg selv, uansett hva som skjer?
Det finnes ikke medisinsk hjelp å få mot min krefttype.
Selvfølgelig kan de tappe lungesekkene, om nødvendig.
Men ingen skal fortelle meg at jeg går en sikker tid i møte.
Enten går det bra...eller...så går det "over".
Bare tiden vil vise.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar