I utgangspunktet en blogg om livets mange gjenvordigheter. Men det ble dårlig med innlegg, utslått av smerter som jeg var. Nå er jeg godt smertestilt, fysisk, men så ble jeg sittende med en lite trivelig kreftdiagnose. Behandling, håp, fortvilelse, forventninger fra omgivelsene,helsepersonalets innsats, m.m. Hvorvidt jeg kan bidra med noe til andre, gjenstår å se, men alle de gode tilbakemeldingene jeg har fått fra omgivelsene hittil, hjelper iallefall meg, i min kamp.
lørdag 21. april 2012
Da ligger jeg på UNN igjen.
Med en totalt uventet diagnose.
Hadde lært meg, på et vis, å takle kreften, cellegifta og alt det andre som liksom skulle følge med.
Men ikke venecavesyndrom...at kreften vokser og ødelegger blodårene, så blodet ikke får komme tilbake til hjertet, eller blodpropp, av samme årsak.
Så her venter jeg, mens legene undersøker og undersøker.
Den ene beskjeden slår den andre ihjel.
Må bare satse på at det går bra.
Den her gangen også...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar