Rart hvordan fokuset forandrer seg etter hvilken livssituasjon man havner i.
Men det er vel naturlig, i alle sammenhenger.
Har følt meg mye bedre etter denne cellegiftkuren, enn etter den forrige.
Det kan selvfølgelig ha noe med at jeg nå fikk dose etter min egen kroppsvekt, og ikke 25 % mere enn mine kvadratmeter.
Så får vi se, er formen bedre fordi at cellegiftkurene har virket, eller er dette bare et blaff...?
Det er sannelig ikke godt å si, og bare framtiden kan gi svar på det.
Så får man prøve å leve i nuet, som best man kan, og ikke gruble for mye.
Lettere sagt, enn gjort...
Med min diagnose, og prognose er det ikke bare å "carpe diem".
Dagen, og nettene fanger meg, alt etter hvordan formen svinger.
Og tankeprosseroren går ikke an å bare slå av...
Selvfølgelig gjør den ikke det, og den som sier det, lyver både for seg selv og andre.
Man er nødt å stå i det, uansett.
Vel, vel, det blir som det blir.
Og tiden fremover blir...spennende...på et merkelig, rart vis...
Lurer på om jeg egentlig kan forestille meg hvordan din livssituasjon er......men det jeg kan gjøre er å være der, lytte, trøste og oppmuntre etter behov.....om du trenger det.
SvarSlett<3