Får man derfor en beskjed av ubehagelig karakter, eller som i mitt tilfelle, tvang jeg frem et konkret svar, fra legene...får man en mulighet å tenke...compare to what.
Alt som da ikke slår til i en negativ prognose, er positivt.
Dermed vinner det positive, og negativiteten må vike.
Dette kalles omvendt mestringsteknikk.
Man kan ikke alltid tenke at dette går bra.
En dag sprekker boblen, og hva gjør man da?
Da er det mye bedre å være forberedt på "wourst case scenario", så lurer man verken seg selv eller andre.
Og får også frigjort energi til andre ting,...man vet, og slipper å gruble.
Og alt som er bedre enn verste prognose, er positivt.
Og positivitet avler positivitet.
Dette virker igjen healende, og man "risiskerer" å slå ihjel hele prognosen.
Bare litt tankefunderinger fra meg, her jeg ligger i døgn to etter cellegiftbehandling.
Compare to what...
Heia Eva:) Håper at du har noen som er innom deg,både for å bearbeide alle tankene man får og som kan være godt å snakke med. Tenkte på det. Ser jo at min far,som sliter med de samme tankan,synes det er godt når kommunen sin kreftsykepleier kommer og prater med han om disse tingan.Det e ikke så greit å skulle gruble aleine..hilsen mæ
SvarSlett