Ja, det har nesten gått inflasjon i det...grensesetting.
Men det er viktig.
Viktig å vite hvor, og når man skal si stopp, kjenne sine egne grenser, og ikke strekke strikken...for langt.
Kjenne sin egen begrensing, kan man vel også si...ikke tro at man klarer alt, og slett ikke prøve å leve opp til at andre
tror/mener at man klarer...alt.
Hva som er "verst" er ikke godt å si...ens egne overvurderte forventninger til seg selv, eller manglende respekt fra andre...kommer vel strengt tatt an på den enkelte situasjonen.
Men...så var det å omsette dette i praksis da...det er som kjent mange måter å sette grenser på...
Mange negative måter...
Positive måter også...heldigvis.
Og klarer man å komme dit at man setter grensen, UTEN å "forvandle" den man satte grensen for, til en fiende...er man et godt stykke...på rett vei.
Er man riktig heldig, klarer man til og med å utvise både omtanke, og medfølelse, for den som " tråkket over"...
Uten å ødelegge hele fortellingen, ser jeg meg nødt til å tilføye...dette gjelder der hvor grensesetting er et av valgene.
Desverre har mange, altfor mange, fått sine grenser ødelagte, uten å hatt muligheter for å velge det bort...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar