Førjulstid...

Så var vi midt oppi denne tiden som hvert år har vært så vanskelig for meg. Men i år har den vært ekstra hard. Nå har jeg hatt høy crp og feber i over en mnd. Jeg har kastet opp all maten nesten hver dag. Jeg har vært innlagt på UNN og fått intravenøs antibiotika der, for nyrebekkenbetennelse. Jeg ble lovet å få være der over den helga i uken som var da, men allerede på onsdag kom det en lege og sendte meg hjem. Så torsdag dro dro jeg hjem med ambulansefly og ambulansebil siste delen av turen. Men turen tok så på at jeg lovde meg selv at dette skal jeg aldri mere utsette meg for. Etter noen dager hjemme måtte jeg inn på helsesenteret og få intravenøs antibiotika, og ble der en uke. Det var en forferdelig opplevelse, jeg tok av meg nesten fire kg de dagene, så det sier seg selv hvordan det var der.... Jeg bestemte meg for at der skal jeg ikke være når jeg dør. Jeg måtte ha oksygenkonsentratoren på badet og det bråkte noe alldeles forferdelig. I tillegg ble det nærmere 50 grader på badet. Også jeg som må ha hjelp for å få tømt magen, etter en skade jeg fikk med tømmingsrefleksen da jeg hadde hjerneinfarkt i - 83. Jeg er spent på hva crp viser i morgen, legene vet ikke mere hva de skal tro og sier det er pga kreften. Og nå må vi tappe lungene hver annen dag, ellers kveles jeg. Jeg tør ikke å tenke på julen. Den tidsepoken blir for lenge for meg. Men yngstesønnen kommer en stund før jul og skal være noen uker. Det ser jeg frem til, og det er det som holder meg oppe. Pluss støtten fra min kjære og alle her inne på nettet. Takk all sammen, klem <3