Høst.

Nei kanskje man skulle skrive noen ord her, er en stund siden sist. Her er alt som før, nesten Jeg er opptatt alle ukedagene, med hjemmesykepleien til stell, fysioterapeut og tilsyn av kreftsykepleier. I tillegg tapper vi lungesekkene to ganger i uken, en gang på hver side. Denne sommeren har vært rar, jeg har ute av døren bare en gang, en dag jeg satt på verandaen litt. Så noen brunfarge har jeg ikke fått opparbeidet meg akkurat. jeg er blitt betraktelig slappere siden i vinter. Sover for det meste, men er oppe litt om ettermiddagen og kvelden. I fjor klarte jeg å gå nesten et kvarter på tredemølla, nå klarer jeg knapt et par minutter før lungene svikter meg. Jeg må bruke oksygen så og si kontinuerlig. I dag var legen her og så til meg, han er her engang i mnd. Synes jeg får god oppfølgning av helsetjenesten i kommunen. Min mann får også omsorgslønn for meg, og det er det visst ikke alle plasser man får. Nå driver jeg på og trapper ned på Medrolen, håper noe av vannet forsvinner ut av kroppen da. Jeg har alltid vært tynn, veldig tynn. Nå er jeg nærmest lubben med alt vannet som er i kroppen, helt uvant for meg. Brystene er også blitt større og det avskyr jeg ! Nå er det bare litt over tre mnd til jul, håper jeg får oppleve julen i år også. Da har jeg fått med meg fem juler siden jeg fikk dødsdommen i januar 2012, da de sa jeg hadde ni mnd igjen å leve. Heldigvis har jeg lite smerter, men jeg går på høy dose med morfin. Å være kreftsyk er ikke lett, man mister hele livet sitt. Alt man skulle gjøre blir borte, kroppen forandrer seg og man tenker på en helt annen måte enn tidligere. Men jeg er glad for disse årene, tross alt. Til neste år skal en av mine sønner gifte seg. Mitt største ønske er å få være med i det bryllupet. Men for meg er det høyt opp og langt frem.... Det var det lille jeg hadde på hjertet i kveld, ha en fin natt alle <3