Lenge siden sist...

Lenge siden jeg har skrevet noe her. Ikke for at jeg ikke har hatt noe å skrive om, men for at jeg følte at det jeg opplevde var uinteressant for andre folk. I fjor høst var jeg så dårlig at verken jeg eller legene trodde jeg kom til å få oppleve julen. Men så kom jeg meg igjen og fikk både julen og vinteren med meg. Julen var koselig, men det var grusomt da guttene dro tilbake til Oslo igjen. Jeg gråt i flere dager. I min situasjon vet jeg jo ikke om jeg noensinne får se de igjen. Og det er ikke akkurat noen svipptur fra Oslo og hit. Det har vært mange oppturer og nedturer. En stund var det snakk om å flytte meg til sykestua. Men jeg vil helst være hjemme. Jeg har en mann som stiller opp for meg 24/7, og så lenge han klarer, blir jeg hjemme. Jeg har fått installert sykehusseng hjemme og blitt lovd all den hjelpen som går an, så jeg skal kunne få være hjemme helt til det siste. Men foreløpig lever jeg, og det har jeg tenkt å fortsette med. En ting som har ligget over meg som en mare er at levetiden på pacemakeren var i ferd med å løpe ut. Ville jeg klare en tur til til UNN, og ville jeg ha krefter til en slik operasjon ? Legene valgte derfor å fremskynde operasjonen og få den unnagjort mens jeg er i såpass god form som

jeg er. For det skifter fort. Den ene uken er jeg mye våken og oppe, mens neste bare sover jeg. Og operasjonen var vellykket den...jeg hadde til og med egenrytme når de skiftet over til ledningene, noe jeg ikke hadde verken før eller etterpå. Så jeg slapp å svime av og få elektrosjokk, heldivis ! Alle røngtenbildene så også ut til å være fine og ikke tegn til mere spredning enn det jeg har fra før nederst i buken. Til og med ultralyden av hjertet var tilfredstillende. Men jeg har fått nærmere 40 liter vann i kroppen...føler meg som en ballong. Et resultat av at jeg tar Medrol og av sykdommen. Men Medrol kan være med å stoppe spredning av kreften pluss å hindre vene cava superior syndrom, en meget smertefull hjertelidelse, forsaket av tumoren. Så det er ikke bare å slutte med den heller. Ekkelt å føle seg så lubben, men hvilke valg har jeg ? Er heldigvis begynt å komme meg etter hjemreisen igår. Jeg ble selvfølgelig svært reisesyk noe som resulterte i migrene og oppkast. Men jeg skal ikke klage, nå sitter jeg hjemme i min egen stue og skal ingen plass med mindre det opptrer noe uforutsett. Ha en fin natt alle <3