I utgangspunktet en blogg om livets mange gjenvordigheter. Men det ble dårlig med innlegg, utslått av smerter som jeg var. Nå er jeg godt smertestilt, fysisk, men så ble jeg sittende med en lite trivelig kreftdiagnose. Behandling, håp, fortvilelse, forventninger fra omgivelsene,helsepersonalets innsats, m.m. Hvorvidt jeg kan bidra med noe til andre, gjenstår å se, men alle de gode tilbakemeldingene jeg har fått fra omgivelsene hittil, hjelper iallefall meg, i min kamp.
tirsdag 1. april 2014
Ingen vei tilbake...
Nå kommer det innlegget jeg helst ikke vil skrive...det innlegget alle gruer seg for å måtte overbringe til sine nærmeste.
Men jeg er blitt merkbart mye dårligere i det siste.
Jeg har problemer med å svelge, pusten er blitt mye dårligere, og jeg trenger oksygen.
I morgen skal jeg, hvis værgudene står meg bi, dra inn på UNN og bli tappet for væske i lungehinnenene.
Håper at det kan bedre situasjonen betraktelig.
Men jeg skal også få en statusrapport på sykdomstilstanden min.
Men i dag kom spørsmålet jeg lenge har grudd meg til.
Fastlegen lurte på om jeg ikke vil komme på sykestua å bo...
Det ønsker jeg slett ikke.
Men kan hende må jeg det.
Helsevesenet presser på og vil legge inn permanenent dren på meg.
Jeg har forsøkt å prate meg unna...men som legen sa, jeg begynner å bli for svak til å dra inn til UNN.
Og oppholdene der tar nesten livet av meg.
Slik som det ser ut nå, må jeg nok ha sonde for å få mat i meg...og om ikke lenge må jeg over på smertepumpe, og oksygen.
Alt dette vil bli for mye å administere hjemme.
Bare drenet er det mange vanskelige prosedyrer med.
Jeg føler meg slett ikke sykere enn tidligere, men alle tegn tyder på at jeg er det.
jeg klarer mindre og mindre...er virkelig spent på hva som kommer ut av en tilstandsundersøkelse.
Jeg sier ikke at jeg skal dø, langt derifra.
Men avstanden til UNN er så langt at det må taes med i sykdomsbildet.
Hva med den dagen jeg ikke lenger klarer å dra dit, og likevel må ha tapping ?
Da kan det være greit å allerede ha innlagt dren.
Hvis det bare fungerer, noe jeg ikke er overbevist om...får høre hva legene sier på UNN ang det.
Egentlig er jeg ganske forvirret over det med det drenet.
Noen sier at det er kjempebra, mens andre er helt i mot det.
Likevel kan jeg ikke gjøre noe med at jeg blir stadig dårligere, og må ta avgjørelser i fht det.
Jeg tror ikke at den siste tiden er nært forestående...men det er alle de forandringene jeg plutselig må ta stilling til nå, som gjør alt så vanskelig.
Hva er best, ang ditt og datt ?
Det er bare seks uker siden sist jeg ble tappet, og det sier seg selv at en tur til UNN hver mnd er lite gunstig.
Håper de nærmeste dagene kan gi meg flere gode svar, og at jeg kan komme fra sykehuset med mange god nyheter.
Ingen vil ha dårlige nyheter, og det aller, aller verste er å måtte overbringe dårlige nyheter til sine nærmeste.
Det er nok det verste med å være syk...å vite at man lager sorg og smerte til de man er glad i.
Satser på en bedre dag i morgen, og bedre dager fremover.
Ønsker alle en fin natt <3
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Lykke til kjære deg <3 Hvis du må ha permanent dren, så håper jeg du likevel kan komme hjem igjen og få hjelp til å administreringen av utstyret av hjemmesykepleien. De skal ha fått opplæring til det, eller så kan du be dem om det. Jeg tenker på deg og håper du får en fin smertefri vår og sommer <3 Klemmer
SvarSlettEva, vännen, jag önskar dej lycka till och hoppas att du kan få må så gott det bara är möjligt. Ett permanent drän kan säkert göra att du mår bättre, en pump med smärtstillande likaså. Och det bör de väl kunna hantera i hemsjukvården?
SvarSlettAtt berätta för de nära måste vara otroligt jobbigt. Jag önskar att jag kunde skicka styrka till dej, lite extra så där. Som kunde hjälpa dej att orka med. Jag tänker på dej varje dag och jag hoppas verkligen du får en fin vår och sommar. Kramar till dej