Nedtur...

Jeg startet på ny cellegiftkur, etter mange runder med meg selv, og etter påtrykk fra legene. Og de her ukene med cellegift har vært jævlige, for å si det mildt. Når det da enda viser seg at pleuravæsken bare øker, til tross for cellegiften, blir jeg ganske motløs. Jeg hadde vel ikke så store forhåpninger til den i utgangspunktet, men det er noe annet å få det bevist. Så nå blir det ny runde med Unn, pleuratapping, og hele pakka. Pleuratappinga var jeg i utgangspunktet fryktløs i mot. Men når jeg nå har lært med hvor mye risisko det er med den, har jeg kommet til å avsky den. Sist fikk jeg luftlekkasje inn rundt hjertet og lungesekkene, og i tillegg lungebetennelse, påført av sykehuset, så jeg måtte være der en uke ekstra endatil. Og jeg som skulle stelle til jul, iallefall i tankene, og ikke ligge på et sykehus. Goodbye julegavekjøp, småkakebaking osv. Hvordan julen blir i år aner jeg ikke, men jeg håper den blir så bra som mulig. At jeg iallefall kan være litt oppe i lag med familien, og at jeg klarer å få litt mat i meg. Vel det får tiden vise. Nå må jeg bare ta en ting om gangen. Men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne...vente...på beskjed fra legene...høre hvordan transport jeg kan få denne gangen. Legen ville legge meg inn på helsesenteret fordi jeg hadde så lav oksygen metning, men det prøver jeg å unngå så godt jeg klarer. Da ville jeg iallefall føle meg syk. Ligge der med surstoffmaske og se i taket...nei. Så forløpig er jeg hjemme, og er det opp til meg, skal jeg fortsette med det. Bortsett far når jeg skal tappes. Hørte snakk om permanent dren dren...vel....det får jeg bare ta som det kommer. Ønsker uansett alle en fin november mnd.