I utgangspunktet en blogg om livets mange gjenvordigheter. Men det ble dårlig med innlegg, utslått av smerter som jeg var. Nå er jeg godt smertestilt, fysisk, men så ble jeg sittende med en lite trivelig kreftdiagnose. Behandling, håp, fortvilelse, forventninger fra omgivelsene,helsepersonalets innsats, m.m. Hvorvidt jeg kan bidra med noe til andre, gjenstår å se, men alle de gode tilbakemeldingene jeg har fått fra omgivelsene hittil, hjelper iallefall meg, i min kamp.
torsdag 28. juni 2012
Fuck off.
People don`t always need advice.
Sometimes all they really need is
a hand to hold, an ear to listen.
and a heart to understand them ♥
Og no e æ altså luta lei mere eller mindre gode råd ang mæ og min situasjon.
Dem som ikke har vært der kor æ e no, kan klappe igjen.
Ikke kom til mæ og påstå at det her går så fint, når det overhodet ikke går fint i det hele tatt.
Æ sitt med en kreftdiagnose, uten behandling, og uten muligheter for å bli frisk.
Så skal æ liksom gripe tak i dagen og ha det så flott, bare æ e min egen lykkesmed.
Kas dag?????
De dagan æ ikke kommer mæ opp av senga?
De dagan smertan nesten hold på å ta livet av mæ?
Jada, æ vet æ skal være postiv og ha mot og alt det der.
Men æ bi ikke friskare av den grunn.
Det e et hån mot alle de som va motige og positive, og som likevel døde...
Æ si ikke at æ ska dø no, det kan enda være lenge til.
Men æ e luta lei besserwissera som liksom ska mene nokka om kordan æ ska tenke, føle og mene om det her.
Fuck off!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
DEN utblåsninga har jeg stor forståelse for! Har tenkt mange ganger at noe av det vanskeligste for de som er i din situasjon må være å forholde seg til alle som forventer at man skal tenke positivt til enhver tid.
SvarSlettTakk for at du er dønn ærlig, Eva!
Klem fra Irene